Samma, samma

Jag har länge sökt en benämning på svenska borgerliga politiker, liknande den amerikaner ger till låtsasrepublikaner, Rino – Republican In Name Only.

Jag har kommit på dessa, men är egentligen inte nöjd med någon. Kanske läsarna har bättre förslag?
Borgerlig Endast På Ytan – BEPY
Borgerlig Alenast I Stilen – BAIS
BOrgerlig Som Socialistisk Etikett – BOSSE
Borgerlig ElitsoSSE – BESSE
Borgerlig VänsterSosseAllierad – BVSA
Borgerlig Leker Arbetande SosseElit – BLASE

En annan som funderat på detta med vilka preferenser som styr svenska politiker, är Jan Tullberg. I flera artiklar i FriaTider har han beskrivit detta. En som är några år gammal och en som är färsk. Han har också lanserat nya begrepp för att kunna ringa in den förståelse av fenomenen som han vill granska.

Kartelldemokrati är väl ganska självförklarande. Politikerna har bildat kartell över partigränserna och låter ingen annan komma i åtnjutande av makt och inkomster betalade med skattepengar.

Ett lite svårare begrepp är konsociationell demokrati. Jag tolkar det som att endast de som ansluter sig till makten, konsocialiserar sig med densamma, räknas som demokrater och kan bli antagna som medlemmar i den inre kretsen. Båda begreppen uppvisar i praktiken likheter med skråväsenden.

Här kan man fylla på med att de bejakar samarbetsdemokrati och identitetspolitik. Därför har vi i det sekulära, jämlika, mångkulturella, demokratiska Sverige en sådan anomali som en sameriksdag. Alla som kan tänkas nå makt och utöva den, tvingas till identitetslöst samarbete. Men de som av majoritetssamhället gjorts maktlösa kan man tillåta en identitetsfråga som ger majoriteten alibi för sin mångfaldstolerans, en sameriksdag utan makt.

Man kan tala om att det uppstått en kulturklyfta i Sverige. Den mellan eliten och vanligt folk. Ja, mellan eliten och de maktlösa alltså. Därför är rätten att rösta på elitens kandidater inte längre mycket värd. Hur vi än röstar sitter eliten i orubbat bo. Avsättningsmakt har blivit viktigare än rösträtt. Det är en viktigare demokratisk funktion att kunna avsätta politiker och partier, än att kunna välja dem. Hur fixar vi den paradoxen? Eller är det ett paradigmskifte?

Det här inlägget postades i Aktuella övriga ämnen, Frihet och har märkts med etiketterna , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmärk permalänken.

15 svar på Samma, samma

  1. Sten-Arne Persson skriver:

    Demokrati kräver åsiktsfrihet och avsaknad av statsfinansierade åsiktspoliser. Samt ett våldsmonopol som granskar och lagför personer som med hot och våld angriper meningsmotståndare trakasserar enskilda och organisationsmedlemmar som t.ex. AFA, EXPO, och en del djurskyddsorganisationer ägnar sig åt. När det gäller djurskyddshuliganer så använder sig staten via sina länsstyrelsers personalrekrytering till djurskyddet av klart jäviga personer som har som mål att ta bort alla produktionsdjur (Djurens Rätt). Detta är inget annat än statsterrorism. I synnerhet som Länsstyrelserna efterlyser anonyma anmälningar, samtidigt som man på sina hemsidor beskriver hur man förblir anonym. Detta är ren och skär statsterrorism. Vill man skada en medmänniska så är det inte så få som utnyttjar möjligheten att anmäla sina fiender anonymt till djurskyddet med gott resultat.

  2. Jan Andersson skriver:

    Det finns många kulturklyftor i Sverige sedan lång tid tillbaka, i princip ”alltid”. Från min utgångspunkt i Värmland, finns de starkaste kulturgränserna mot Närke och Dalarna. Halvstarka mot Västmanland, Dalsland och Norge. Minst mot Västergötland, Göteborg inräknat.

    I övrigt känner jag till de historiskt starka kulturgränserna mellan Skåne och Småland, även mellan Skåne, Blekinge och Halland. ”Skåningen avbröt sin Norrlandsresa i Markaryd, när han tyckte att det blev för räligt.” ”Hallänningar gick alltid med kniv ifall de skulle möta en skåning.”

    Det finns säkert många fler sådana tydliga kulturgränser i vårt långa land; en del skapade av myndigheterna som gett samerna många privilegier som den övriga ortsbefolkningen inte har.

  3. Samuel af Ugglas skriver:

    Borde inte svensk folket ”röststrejka” och rösta först när de ges möjligheten att ”sparka” politiker som missbrukar sina väljares mandat? Reinfeldt är förmodligen det värsta exemplet av alla?
    Ett annat fenomen som borde analyseras är all cirkulation som sker i den offentliga tjänstemannakåren och som jag betraktar som landsskadlig. Hur ofta möts vi inte av argumentet, ”det var regler som kom till före min tid” eller det ”låg på hans/hennes bord, inte mitt”.
    Den ansvarsbefriade ”Palmejugend” har erövrat positionerna. Mats skulle säkert kunna skriva en hel bok i ämnet?

  4. Jan Andersson skriver:

    Det är lockande att röststrejka, men då struntar ju vi medborgare också i demokratin.

    • Anders Rydén skriver:

      Man kanske skulle bojkotta valet till riksdagen.
      Kommun och landsting valet är egentligen viktigare att rösta i.
      I synnerhet om man vill värna om skola, vård och omsorg.

      Helst ska man nog rösta på något lokalt kommunparti.
      I synnerhet om det leds av några som tycker förnuft är en merit framför ”flexibel ideologi”.

      De kanske ska kallas FB=flexibelt borgerlig

      • Göran skriver:

        Gå du till vallokalen och singla sant vad du ska rösta på för att värna skola, vård och omsorg. Det finns inte ett enda parti i riksdagen som kan fixa problemen i skolan, vården och omsorgen. Det kommer bara att bli värre och det enda som det går att rösta på är mer elände.

        • Dagfinn Karlsen skriver:

          Valgsystem

          Mer datakunnskap blant «folk flest» har medført at det er innført en prøveordning til kommune- Stortingsvalg via nett i noen områder. Det er imidlertid bare det «gamle» valgsystemet som er overført til elektronisk form, ingen reell endring av valgsystemet er foretatt.
          Ved overgang til elektronisk valg kan systemet endres radikalt, det er ikke på samme måte behov for partier for å velge kandidater, hver velger kan stemme på den han mener har best forutsetning for å utføre en god gjerning i den valgte posisjonen.

          For de som ikke er «på nett» gjelder selvsagt nåværende system, de kan stemme som før ved å gå til valglokalet, men for de som velger via datanettet er dette ikke nødvendig, eller aktuelt.

          Hver velger gis så mange stemmer som valglistene maksimalt tillater, slik at om du ikke finner gode kandidater utenfor valglistene, kan du stemme på et parti med de samme regler som gjelder i dag.

          Er det fortsatt ønskelig å gi visse områder i landet større betydning, kan dette enkelt legges inn i systemet ved at velgerne i disse områdene får tillagt et vekttall. En stemme fra dette området teller mer for de kandidatene som velgerne der stemmer på.

          Systemet blir på samme måte som logge seg inn på «Alt inn», eller i banken, du må ha sikkerhetskode på samme måte slik at dette blir et sikkert system. Systemet er sikret slik at muligheten for misbruk er tilnærmet null, i langt viktigere saker benyttes dette systemet.
          Det må være et felles «statlig» opplegg med bestemte og faste gjennomtenkte regler for valgoppsettet, slik at det er enkelt å stemme og å summere stemmer ved valgtidspunktet.
          Kandidatene må ha et reg. nr. slik at velgerne er sikre på at det er riktig kandidat han stemmer på (bare et navn er for usikkert). Reg. nr. settes opp tidlig i valgåret, nummeret angir med to bokstaver fylket samt et fortløpende nr. innen fylket, gjerne systematisert slik at velgerne vet hvilke parti kandidaten tilhører.
          På nett kan kandidaten legge ut en kort beskrivelse av det han er mest opptatt av, reklamere for sitt syn.

          Jeg mener dette vil øke i interessen for valget siden du har større påvirknings-mulighet, du er ikke avhengig av hvem partiene velger ut til å representere partiet, du velger fritt fra alle landets borgere.
          Du kan fritt stemme på hvem du vil, fra alle partier, eller andre utenfor partier siden Grunnloven pålegger alle landets innbyggere plikt til å stille seg til disposisjon om landet krever det.
          Her flytter du ikke kandidatene til et bestemt parti. Er han medlem av et parti fortsetter han der, men da med også din stemme selv om han ikke tilhører samme parti som du eventuelt har.

          Du kan begynne utvelgelsen når som helst ved å legge inn stemmer på din(e) kandidat(er). Følger du dårlig med i offentlig debatt må du helst vente til partiene finner kandidater, ellers er muligheten stor for at dine stemmer blir bortkastet. Du kan «leke» med stemmegivingen hele tiden, endre hvor mange stemmer du vil gi den enkelte kandidat. Hvem du vil/har valgt å stemme på blir stående åpent slik at du kan endre dette hele tiden, men på valgdagens slutt-tid må du senest sende inn ditt valg skal du være med. Når ditt valg overføres til valgsystemet slettes all personlig informasjon knyttet til valget, bare din avstemning står igjen, men ingenting er offentlig tilgjengelig.
          Valgdagen summeres alle stemmer opp som nå.
          De som har fått flest stemmer møter på Stortinget med det antall han er blitt valgt med. Det kan teoretisk tenkes at en får 99,9999 % av stemmene, han vil da bli diktator, men sannsynligheten er ikke overveldende. Det må i alle tilfelle komme 168 til med dagens ordning om valget gjelder Stortingsvalg, ved kommunevalg gjelder de samme regler, men med antall tilpasset hver kommune.
          Det er ingen problem i hverken i Stortinget eller i kommunene å telle opp antall stemmer avgitt for de enkelte valg, vår tids eminente teknikk sørger for korrekt telling.
          Med dette systemet mener jeg vi får et virkelig fritt valg, det krever at den enkelte borger følger litt med, men prat med naboer/bekjente kan medføre at det blir lettere å plukke ut egnede kandidater, ved siden av partienes utvalg.

          Interessen for valget mener jeg vil øke siden velgerne har større påvirkningsmulighet, de er ikke avhengig av hvem partiet velger ut til å representere partiet, du velger fritt mellom alle landets borgere.

          Kanskje noe å fundere over?

          • Mats Jangdal skriver:

            Det är en mycket bra idé och blir säkert verklighet en dag.
            Det enda som skrämmer folk är nog att det kan finnas folk som är bättre på datorer än de som skapar systemet och att dessa andra kan komma åt att påverka valet.

            Erfarenheterna från amerikanska valmaskiner i tex Florida år 2000, eller ryktena om rysk inblandning i presidentvalet 2016 oroar.

  5. Gösta Walin skriver:

    Är inte social liberal ett etablerat begrepp för den förädiska låssas-borgerligheten. T ex när GP blev högerliberal-värdekonservtiv i stället för social-liberal blev det ju ett väldigt hallå.
    Annars kanske ”Egoborgerlig” vore användbart jämför ”egohumanisterna”

  6. Kgb35 skriver:

    Termen finns sedan länge, den är bara fel använd. De är fascister. Efter att ha läst här och på Wikipedia om Mussolini har jag kommit fram till att de är socialister som gynnar visa organisationer
    Som i sin tur är beroende av dem tex. företag.

  7. Göran skriver:

    Det finns en tro på att det demokratiska systemet i Sverige ska fungera. Det kommer det aldrig att göra med den konstruktion det har idag. Jag känner inte till något endaste parti som vill göra om dagens centraliserade demokratiska system till ett decentralistiskt där medborgarna verkligen är med och bestämmer.

    Vad som kommer att ske i fortsättningen är att folk röstar på mer skräp tills den dagen det blir inbördeskrig i Sverige. Det enda vi kan hoppas på idag är det startar en debatt om hur vi vill ha det demokratiska systemet så att det kan haka på efter inbördeskriget.

    Det flesta ideologiska rörelser idag utgår från att dagens system ska förändras till deras ideologiska förebild. Det kommer aldrig att ske.

    • Kgb35 skriver:

      Precis, att det fortfarande fungerar i Sverige beror på gammalt arv och sedvänja. När dessa är glömda på grund av brist på påminnelser i några generationer i skolan och nya spännande influenser. Då brakar det loss.

    • Åke Sundström skriver:

      Lite för pessimistiskt, Göran . En rejäl valvinst för SD tvingar nog fram ett omtänkande i den utslagsgivande högerbunkern.

  8. Jan Andersson skriver:

    Fakeborgare?

  9. Mats Jangdal skriver:

    Egoborgerlig, fakeborgare och fascister kan man visst säga, men inget av dem innebär en ordbildning på första bokstaven i en harang, en akronym.
    Därtill önskade jag en inbyggd ironi tänkt att få dessa borgare att självmant söka sig ifrån den associationen.

    Ingen verkar ha noterat att mitt förslag om BVSA brukar betyda ”billigare vid snabb affär” i annonser på blocket.

Kommentarer är stängda.